Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Virksomheter som er omfattet av loven, må redegjøre for aktsomhetsvurderingene de gjør, og alle som etterspør informasjon, har rett til svar. Lovens formål er å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt å sikre allmennheten tilgang til denne informasjonen. Dette handler i bunn og grunn om å unngå å ha negativ innvirkning på mennesker, både innenfor og utenfor virksomheten.
Hvem gjelder Åpenhetsloven for?
Åpenhetsloven omfatter det som i regnskapsloven kalles store og mellomstore foretak, altså virksomheter som oppfyller minst to av følgende kriterier:
- Omsetning over 70 millioner kroner (MNOK)
- Balansesum over 35 MNOK
- Gjennomsnittlig minst 50 ansatte i løpet av regnskapsåret
Oppfyller du to av tre kriterier, omfattes du av Åpenhetsloven. Det gjelder også utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige her.
Tre hovedelementer i Åpenhetsloven
Tidligere var det tilstrekkelig å drive lovlig, men nå må man også dokumentere at man har vurdert egen lovlighet—samt stille krav til leverandører. Åpenhetsloven er ikke noe du kan se på kun i ukene før rapporteringsfristen 30. juni. Den krever kontinuerlig arbeid, og bør derfor innlemmes i virksomhetens internkontroll.
- Gjennomføre aktsomhetsvurderinger
Dere må vurdere hvorvidt virksomheten opererer forsvarlig når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsforhold, i tråd med OECDs retningslinjer. Målet er å avdekke risiko for brudd og iverksette tiltak for å redusere eller kompensere for eventuelle negative konsekvenser. - Redegjøre for aktsomhetsvurderingene
Virksomheten skal beskrive organisasjon, driftsområde, retningslinjer og rutiner. Oppgi faktiske og potensielle negative konsekvenser, inkludert risiko indirekte via leverandørkjeden. Samtidig skal dere fortelle hvilke tiltak som er iverksatt eller planlagt. Denne redegjørelsen legges ved årsrapporten og må løpende oppdateres ved vesentlige endringer. - Allmenheten har rett på informasjon
Redegjørelsen skal offentliggjøres, gjerne på virksomhetens nettsider. Hvem som helst kan be om innsyn i hvordan dere jobber med aktsomhetsvurderinger knyttet til et produkt, en tjeneste eller virksomheten generelt. Dere har tre uker på å svare, med mulighet for to måneder hvis forespørselen er svært omfattende. Forbrukertilsynet kan ilegge tvangsmulkt eller gebyrer ved brudd på loven.
Aktsomhetsvurdering i praksis
Å kartlegge leverandørkjeden er ofte den mest krevende delen av Åpenhetsloven, spesielt for virksomheter med hundrevis eller tusenvis av leverandører. Mange norske bedrifter har allerede et godt utgangspunkt ved at de følger norske regler knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.
En god start er å identifisere hvor risikoen er størst—som i bestemte land, bransjer eller produktkategorier. Deretter kan dere vurdere konkrete tiltak. Arbeidet med Åpenhetsloven er en kontinuerlig prosess som involverer flere deler av virksomheten året rundt.
Foreslåtte artikler
Andre artikler vi tror du vil like
Hvordan arbeidet gjennomføres fortløpende
Det er viktig at dette ikke overlates til én enkelt ansatt uten innflytelse. Siden arbeidet ofte berører flere fagområder, må nøkkelpersoner ha eierskap til oppgavene som faller inn under Åpenhetsloven.
Digitale systemer som støtte
Innkjøpere må for eksempel ha nødvendig kunnskap om regelverket og tilgang til verktøy som gjør det mulig å følge opp leverandører selvstendig. Policyer og retningslinjer er vel og bra, men det er avgjørende at disse er forankret i virksomheten og kan integreres i faktiske arbeidsprosesser.
Mye allerede på plass med norsk regelverk
Mange synes menneskerettigheter kan virke fjernt, men i Norge sikrer allerede en rekke lover at man overholder kravene. På denne måten blir det enklere å se hvor eventuelle mangler finnes, fordi du vet mer presist hva du skal måle deg mot.
Håndtering av innsynskrav
Forespørsler om innsyn må tas på alvor. Dere har tre uker på å svare, så pass på at slike henvendelser ikke havner i feil innboks. En tydelig seksjon på nettsiden som forklarer hvordan dere jobber med menneskerettigheter—og hvor eventuelle spørsmål skal sendes—kan spare mye tid.
Egne maler
Opprett gjerne maler for å svare på innsynskrav. Da kan dere raskt gi et profesjonelt og konsistent svar om strategier, policyer og tiltak. Husk at Åpenhetsloven forutsetter at dere både avdekker og håndterer risikoer, og at dere har bevis for dette.
Åpenhetsloven kan gi nye forretningsmuligheter
Selv om Åpenhetsloven innebærer merarbeid, kan den også åpne dører:
- Styrket omdømme: Et positivt rykte hos kunder og ansatte skapes når bedriften tar menneskerettigheter og arbeidsforhold på alvor.
- Redusert risiko: Useriøse leverandører kan innebære høyere operasjonell risiko. Ved å luke dem ut, unngår dere både økonomiske og omdømmemessige problemer.
- Konkurransefortrinn: Med en ryddig leverandørkjede står dere sterkere i både nasjonale og internasjonale markeder, spesielt ettersom flere land innfører lignende lover.
Slik jobber dere med Åpenhetsloven i Business Online
Åpenhetsloven krever kontinuerlig arbeid på tvers av virksomheten. Business Online tilbyr en egen modul for leverandørevaluering som gjør det enkelt å gjennomføre systematiske vurderinger av hver enkelt leverandør. Systemet genererer en automatisk poengsum basert på utfylte skjemaer, slik at dere raskt kan identifisere risikoområder.
I Business Online kan dere lage egne maler for innsynskrav. Malene får versjons- og revisjonsnummer, og siste godkjente versjon ligger alltid lett tilgjengelig i dokumentbiblioteket. Dette minimerer behandlingstiden og sikrer at alle svar er oppdaterte.
Arbeidet med å dokumentere hvordan dere oppfyller Åpenhetsloven kan beskrives i virksomhetens samsvarsmanual, lagret i Business Online. Her kan dere samle og kategorisere nødvendige styrende dokumenter.
Ønsker du mer informasjon om hvordan dere kan jobbe kontinuerlig med Åpenhetsloven i Business Online? Ta gjerne kontakt for et uforpliktende møte.